Washington Post tøver om Pinochet og Chile, og en blåblogger lar seg imponere og tildels villede

Kapitalismus, en av de mer konsekvente og redelige praktiserere og forsvarere av nyliberalisme og ytringsfrihet, kom nylig med en til dels veloverveid kommentar i forhold til Pinochets død. Imidlertid vil jeg trekke ham i stilpoeng for å dra inn en temmelig ensidig og skrekkelig lederartikkel fra the Washington Post. Jeg har nettopp lagt inn et kommentarinnlegg hos ham i den anledning, med følgende innhold:

- - -

Nå må jeg si at jeg var veldig overrasket over den kommentaren fra Washington Post. Tydelig at de er ledet av neo-con sympatisører for tiden, nærmere bestemt, i dette tilfellet, Fred Hiatt. Jeg vil i stedet anbefale en glitrende, langt mer nøytral artikkel fra Baltimore Chronicle & Sentinel.

Glenn Greenwald har en kommentar som direkte tar for seg den gruelige artikkelen K linker til fra WP. En som kaller seg Freddy W. viser hvordan det er en historisk trend at borgerskapet innsetter brutale militærdiktatorer når demokratiet ikke virker i deres retning. Robert Parry viser hvordan Pinochets død var beleilig for Bush-klanen, og en tyrkisk nettavis forklarer hvordan kuppet mot Allende lå i kortene så langt tilbake som på 40-tallet - samt hvordan USA kunne ha assistert et kupp mot Allende lenge før 1973.

Utdrag fra sistnevnte artikkel:

"Pinochet and Allende crossed each other for the first time at the end of 1940s. Pinochet was the commander of a prison camp, in which many Marxists were held. Dr. Allende, as a member of the Senate, visited the camp frequently. These visits generally ended with a visit to the room of Commander Pinochet. One time, while Allende told him his dreams of a socialist revolution, Pinochet, with a mocking smile, said “Salvador, if one day you make happen what you are telling me now, I will shoot you.”"

Og slik ble det jo.

Sluttelig har en representant for den nykonservative regjeringen i USA (ikke akkurat mine helter) holdt en tale nylig i Council of the Americas. Den kan være grei lesning for de som bryr seg om hva de nykonservative gjør og tenker, samt at den viser at venstrebølgen i Latin-Amerika og det massive nederlaget US Republicans - og derved også deres interne og for tiden ledende fraksjon "the Neo-Cons" - led internt i USA i midterm elections i høst, har gjort the neo-cons/de nykonservative litt mykere og mer fleksible i sin tilnærming overfor det de nok fortsatt anser som sin "bakgård".


M


- - -

(La inn en mindre redaksjonell endring i siste avsnitt angående midterm elections i USA, i forhold til bloggkommentaren hos K).

I tillegg kan de som har interesse for det lese en amerikansk østkystbasert kommentators innspill om Fred Hiatt og hans forstemmelige Pinochet-apologetiske artikkel her.


M

Velkommen til den nye bloggen!

Jeg har allerede en blogg, under URL-en http://refuserteblaablogginnlegg.blogspot.com. I den bloggen er formålet å publisere eventuelle innlegg som blir strøket av blåbloggeiere - men kun hvor slettingen framstår som uetisk og uforenlig med blåbloggeres sedvanlige forsvar av ytringsfriheten. (Når de sletter, så glemmer de alt om denne, og hyler i stedet om at enhver må forstå at bloggeiere står fritt til å praktisere eierskap over egen blogg osv, men det er en annen sak.. :)

I denne bloggen vil det kun forekomme kommentarer av andre blåbloggeres innlegg i deres egne blogger. Dette er formålstjenlig for det første fordi mine kommentarer da ikke drukner i mye av det tullet som folk presterer å lire av seg i blogger, og for det andre da enkelte sabotører ser ut til å henge seg opp i min bloggpersonlighet, og forfølge meg i enkelte blogger med usakligheter. Tilsynelatende er alle disse sabotørene typiske Unge Høyre-folk, og føler vel en svulmende stolthet over å forsvare blåblogger samt partiet sitt med alle mulige midler.

Imidlertid er det ikke slik at Machiavelli er anti-Høyre. Tvert imot. Machiavelli er willochianer. Det som er formålet med denne bloggen, er å rette et kritisk blikk mot de mange blåbloggere som er såkalte liberalister, dvs. ekstremister innen politikken, og nesten uten unntak medlemmer av partiet Høyre. Det er et gjennomgående trekk at de såkalte "blåbloggere" tilhører denne aparte leiren i Høyre, og søker å dreie hele partiet i sin perverterte retning. Jeg antar det er slik fordi disse ikke føler seg lydhørt nok internt i partiet, og derfor i all sin avmakt må uttrykke sine mindre renhårede standpunkter på nettet. Problemet med dette er for det første at folk kan få inntrykk av at det de forsvarer er egentlige Høyre-standpunkter (hvilket det ofte ikke er, i sær når det gjelder utenrikspolitikk), og for det andre at mennesker med uferdig politisk erfaring kan villedes av disse mer eller mindre karismatiske nettpolitikernes synspunkter. Her trengs en motvekt.

Et annet kjennetegn ved blåbloggere er at de er altfor glade i Reagan og Thatcher, og at deres forsvar av disse to politiske klovnene øker i styrke for hvert år vi legger bak oss i avstand til deres respektive perioder i politisk posisjon. Blåbloggerne er langt på vei ignorante overfor alle de dårligere utslagene av Reagans og Thatchers politikk, og er i alle fall svært lite tilbøyelige til å dele av eventuell kjennskap til slike med sine lesere. Jeg skal hjelpe dem med det.

Sluttelig elsker blåbloggerne å forsvare (ytrings)frihet og demokrati, men lik hva Jan P. Syse en gang sa, så er det langt vanskeligere å leve etter sine prinsipper enn å forsvare dem. Blant annet så synes ikke blåbloggere det er ok med demokrati, når demokratiet etter deres syn "misbrukes" av sosialistiske politikere i land som Chile, Nicaragua og Venezuela, til å skaffe seg politisk makt via lovlige valg. Dette mener blåbloggerne må enten skyldes feil i de aktuelle befolkningene, eller massiv manipulasjon. Jeg skal hjelpe blåbloggerne og deres faste lesere med å se at dette ofte ikke er tilfelle, samt at mange av deres egne helter, inkludert US Republicans (som nesten alle blåbloggere bekjenner sin lojalitet overfor, mens det i partiet Høyre ellers - og kanskje i sær i de styrende ledd, så som Stortingsgruppen - er mange som heller ville foretrekke de internasjonalt affilietetsløse US Democrats - som også Machiavelli er sterk tilhenger av), kanskje vel så ofte beveger seg på kant med valglovene og ikke minst etikk og moral i sin praktisering av det frie demokrati.

Kommentarer er som alltid velkomne. Kun de med bloggidentitet kan poste kommentarinnlegg; dette i likhet med hvordan det har vært hele tiden i min andre blogg. Grunnen til dette er at demokratiets og frihetens selvoppnevnte høye beskyttere i Unge Høyre (det dreier seg om et uvørent mindretall der i gården), har en ubendig trang til å slenge ut obskøniteter og usakligheter under dekke av anonymitet. Skulle noen med bloggidentitet oppføre seg slik, vil de også selvsagt se sine innlegg slettet, og jeg vil praktisere utestenginger i perioder med lengde nærmere bestemt av undertegnede i det enkelte tilfelle. Kommentarer som i hovedsak er saklige, vil imidlertid få stå. Det er lov å komme med hard kritikk av meg og av kommentatorer, så lenge man ikke blir personlig og går langt utenfor det som den enkelte debatt dreier seg om. (Det er på den måten de anonyme UH-ere har pleid å praktisere rundt om i blåbloggene.) Men prøv likevel å holde dere mest mulig saklige og høflige. Debattene har en tendens til å bli mer fruktbare og populære da.

God lesning og kjør debatt! :-)